Kapittel 01 Noen bevis for sannheten i islam
De bibelske profetier om profeten Mohammads komme er et bevis for sannheten i islam for mennesker som tror på bibelen.
I Femte mosebok kap. 18, erklærer Moses at Gud fortalte til ham:
”Jeg vil bringe dem en profet som deg fra deres brødre. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han vil fortelle dem alt jeg befaler ham. Den som ikke hører på de ord som han taler i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.”1
(Femte mose-bok, 18:18-19)
Fra disse versene kan vi konkludere med at profeten i denne profetien må ha de følgende tre karakteregenskaper:
1) Han vil være lik Moses.
2) Han vil komme fra brødrene til israelittene, dvs. fra ismaelittene.
3) Gud vil legge Sine ord i munnen på denne profeten, og han vil erklære hva Gud befaler ham.
La oss se litt nærmere på disse tre karakteregenskaper:
1) En profet lik Moses
Det har knapt vært to profeter som var så like som Moses og Mohammad . Begge ble gitt en omfattende lov og formaninger om levesett. Begge hadde sammenstøt med sine fiender, og seiret på mirakuløse måter. Begge var akseptert som profeter og statsmenn. Begge emigrerte i etterkant av sammensvergelser for å myrde dem. Analogier (sammenligninger) mellom Moses og Jesus ignorerer ikke bare de likhetene som er nevnt over, men de ignorerer også andre viktige likheter. Disse inkluderer likheten mellom Moses og Mohammad angående naturlig fødsel, familieliv og død, som skiller seg fra Jesus på alle disse punktene. I tillegg ble Jesus av sine tilhengere ansett for å være Guds sønn, og ikke bare en profet fra Gud, som Moses og Mohammad var – og som muslimer tror at også Jesus var. Denne profetien henviser derfor til Mohammad og ikke til Jesus, fordi Mohammad er mer lik Moses enn det Jesus er.
Videre står det i Johannes’ evangelium at jødene ventet på fullbyrdelsen av tre forskjellige profetier: 1) Kristi komme, 2) Elias’ komme, 3) Profetens komme. Dette kommer tydelig fram i de tre spørsmålene som ble stilt til døperen Johannes:
”Og dette er Johannes’ vitnesbyrd, da jødene i Jerusalem sendte prester og levitter for å spørre ham: ’Hvem er du?’ Han nektet ikke å snakke, men bekjente fritt: ’Jeg er ikke Kristus.’ De spurte ham: ’Så hvem er du? Er du Elias?’ Han sa: ’Det er jeg ikke.’ ’Er du Profeten?’ ’Nei.’, svarte han.”
(Johannes’ evangelium, 1:19-21)
Hvis vi sjekker i en bibel med kryssreferanser, vil vi finne i kommentarene i margen der ordet ”profeten” forekommer i Johannes’ evangelium, 1:21, at disse ord refererer til profetien i Femte mosebok, 18:15 og 18:18.2 Vi konkluderer ut fra dette at Jesus Kristus ikke er profeten som er nevnt i Femte mosebok, 18:18.
2) Fra israelittenes brødre
Abraham hadde to sønner, Ismael og Isak (Første mosebok). Ismael ble bestefar til den arabiske nasjonen, og Isak ble bestefar til den jødiske nasjonen. Profeten som det ble snakket om, skulle ikke komme fra jødene selv, men fra en av deres brødre, dvs. fra ismaelittene. Mohammad , en etterkommer av Ismael, er sannelig denne profeten.
Også profeten Jesaja (Jesaja, 42:1-13) snakker om Guds tjener, Hans ”utvalgte” og ”budbringeren” som vil bringe ned en lov.
”Han skal verken bli utmattet eller motløs før han har etablert rettferdighet på jorden. Øyrikene vil sette sitt håp til hans lov.”
(Jesaja, 42:4)
Vers 11 forbinder den kommende budbringeren med etterkommerne av Kedar. Og hvem er så Kedar? I følge Første mosebok, 25:13, var Kedar den andre sønnen til Ismael, forfaderen til profeten Mohammad .
3) Gud vil legge Sine ord i munnen på denne profeten
Guds ord (den hellige Koranen) ble sannelig lagt i munnen på Mohammad . Gud sendte engelen Gabriel for å lære Mohammad de eksakte ordene fra Gud (den hellige Koranen). Han ba om at Mohammad skulle diktere disse ordene videre til folket slik som han hørte dem. Disse ordene er derfor ikke hans egne. De kom ikke fra hans egne tanker, men ble lagt i munnen hans av engelen Gabriel. I løpet av Mohammads levedager og under hans veiledning, ble disse ordene så lært utenat og skrevet ned av hans følgesvenner.
I Femte mosebok nevnes også at denne profeten vil formidle Guds ord i Guds navn. Dersom vi ser på den hellige Koranen, finner vi at alle kapitler, unntatt kapittel 9, starter med ordene: ”I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn”
En annen indikasjon (foruten profetien i Femte mosebok), er at profeten Jesaja knytter budbringeren som er forbundet med Kedar, til en ny sang (en skrift på et nytt språk) som skal synges for Herren
(Jesaja, 42:10-11)
Dette er nevnt klarere i Jesaja’s profeti:
”...og på et annet tungemål vil han snakke til dette folk”
(Jesaja, 28:11 KJV)
Et annet tilsvarende poeng er at Koranen ble åpenbart del for del over en periode på tjuetre år. Det er interessant å sammenligne dette med Profeten Jesaja, 28, som snakker om det samme:
”For bud på bud (kommer han med), bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der."
(Jesaja, 28:10)
Legg merke til hva Gud har sagt i profetien fra Femte mosebok, kapittel 18:
”Den som ikke hører på de ord som han taler i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.”
(Femte mosebok, 18:19)
Dette betyr at de som tror på bibelen må tro på hva denne profeten sier, og den profeten som han snakker om, er profeten Mohammad .