A) Koranen om menneskets embryonalutvikling

I den hellige Koranen snakker Gud om stadiene i menneskets embryonalutvikling:

Vi skapte mennesket av et ekstrakt av leire. Så la Vi ham som en dråpe i sikker forvaring. Senere omgjorde Vi dråpen til en alaqah (igle, suspendert ting og blodklump), så omgjorde Vi alaqah til en mudghah (tygd substans)...1

Det arabiske ordet alaqah har bokstavelig talt tre betydninger: (1) igle, (2) suspendert ting og (3) blodklump.

Dersom man sammenligner en igle med et embryo i alaqah-stadiet, finner man likheter mellom de to2, som vi kan se i figur 1. På dette stadiet får embryoet ernæring fra morens blod på en lignende måte som iglen livnærer seg av andres blod.2

Den andre betydningen av ordet alaqah, er ”suspendert/opphengt ting.” Dette er nettopp hva vi ser i figur 2 og 3, hvor embryoet er ”suspendert” i morens livmor.

Den tredje betydningen av ordet alaqah, er ”blodklump”. Det ytre utseendet av embryoet i embryosekken i alaqah–stadiet, ligner på en blodklump – dette fordi det er en relativt stor andel blod i embryoet på dette stadiet 4 (se figur 4). Blodet sirkulerer ikke i embryoet før i slutten av tredje uke.5 Man kan derfor si at fosteret på dette stadiet ligner en blodklump.

De tre betydningene av ordet alaqah stemmer nøyaktig overens med beskrivelsen av embryoet i alaqah-stadiet.

Det neste stadiet som er nevnt i samme vers, er mudghah-stadiet. Det arabiske ordet mudghah betyr ”tygd substans”. Hvis man tar en bit tyggegummi og tygger på den, og så sammenligner den med et embryo i mudghah–stadiet, så kan vi konkludere med at embryoet i mudghah-stadiet har likhet med utseendet til en tygd substans. Likheten består i at somittene langs ryggen av embryoet ligner tannmerker i en tygd substans 6 (se figur 5 og 6).

Hvordan er det mulig at Mohammad kunne ha kjent til alt dette for fjortenhundre år siden, når vitenskapsmenn har oppdaget dette først i nyere tid med avansert utstyr og kraftige mikroskoper, som ikke eksisterte på den tiden? Hamm og Leeuwenhoek var de første vitenskapsmenn som observerte menneskelige sædceller (spermatozoa) ved å bruke et forbedret mikroskop i 1677 (mer enn 1000 år etter Mohammad ). Feilaktig trodde de at sædcellen var et ferdigformet menneske i miniatyrutgave, som vokste når det var innsatt i det kvinnelige kjønnsorgan.7

Professor emeritus Keith L. Moore8 er en av verdens mest fremstående vitenskapsmenn på områdene anatomi og embryologi, og han er forfatter av boken The Developing Human [Menneskets utvikling], som er oversatt til åtte språk. Denne boken er en vitenskapelig oppslagbok, og en spesialkomité i USA har utpekt boken til å være den beste boken forfattet av ett menneske. Dr. Keith L. Moore er professor emeritus i anatomi og cellebiologi ved universitetet i Toronto i Canada. Der var han meddekan i grunnvitenskap ved det medisinske fakultet, og i 8 år var han leder for anatomisk avdeling. I 1984 mottok han den mest anerkjente prisen innen fagområdet anatomi i Canada; J.C.B. Grant Award, fra den kanadiske foreningen Canadian Association of Anatomists [Kanadisk forening for anatomer]. Han har ledet mange internasjonale foreninger, som for eksempel The Canadian and American Association of Anatomists [Kanadisk og amerikansk forening for anatomer] og Council of the Union of Biological Sciences [Rådet for unionen av biologiske vitenskapsgrener].

I 1981 under konferansen The Seventh Medical Conference [Den syvende medisinske konferansen] i Dammam i Saudi-Arabia, sa professor Moore: “Det har vært en stor glede for meg å hjelpe til med å belyse utsagn i Koranen om menneskets utvikling. Jeg er overbevist om at disse utsagn må ha kommet til Mohammad fra Gud, fordi nesten all denne kunnskapen ikke ble oppdaget før mange århundrer senere. Dette beviser for meg at Mohammad må ha vært et sendebud fra Gud.”9

Professor Moore ble dermed spurt følgende spørsmål: ”Betyr det at du tror at Koranen er Guds ord?” Han svarte: ”Jeg ser ingen problemer med å akseptere det.”10

Under en konferanse uttalte professor Moore: ”…Stadieinndelingen av det menneskelige embryoets utvikling er kompleks på grunn av de kontinuerlige forandringer som foregår, og det har derfor blitt foreslått at et nytt klassifikasjonssystem kunne utvikles ved å bruke terminologi nevnt i Koranen og sunnah (hva Mohammad sa, gjorde eller godkjente). Systemet som er foreslått er enkelt, omfattende og samsvarer med nåværende embryologisk kunnskap.” De intensive studiene av Koranen og hadith (pålitelig formidlede rapporter fra profeten Mohammads følgesvenner om hva han sa, gjorde og godkjente) de siste fire årene, har åpenbart et system for klassifisering av det menneskelige embryo, noe som er forbløffende i og med at det ble skrevet ned i det syvende århundre etter Kristus. Aristoteles blir regnet for å være grunnleggeren av den embryologiske vitenskap. Selv om han under sine studier av hønseegg i det fjerde århundre før Kristus, forsto at kyllingembryo utviklet seg i stadier, så har han ikke gitt noen detaljer om disse stadiene. Så vidt vi vet fra embryologiens historie, var det lite kunnskap om stadieinndelingen og klassifiseringen av det menneskelige embryo før det tjuende århundre. På grunn av dette kan ikke beskrivelsene fra Koranen om det menneskelige embryo være basert på vitenskapelig kunnskap fra det syvende århundre. Den eneste fornuftige konklusjon er at disse beskrivelser var åpenbart til Mohammad fra Gud. Han kunne umulig ha kjent til slike detaljer da han var analfabet og helt uten vitenskapelig trening.”11